Finn din navnedag i den norske navnedagskalenderen. Se hvem som har navnedag i dag, eller søk etter et navn.
Navnedagstradisjonen har dype røtter i nordisk kultur og strekker seg tilbake til middelalderen. Opprinnelig var det den katolske kirkens helgenkalender som dannet grunnlaget: hver dag i året var viet til en bestemt helgen, og personer som bar helgenens navn feiret sin navnedag på denne datoen. Etter reformasjonen i 1537 fortsatte tradisjonen, men ble gradvis løsrevet fra sin religiøse opprinnelse.
I Norge har navnedagstradisjonen hatt varierende popularitet gjennom århundrene. På 1700- og 1800-tallet var det vanlig å gratulere med navnedagen, nærmest på linje med fødselsdag. I dag er tradisjonen mer beskjeden, men mange nordmenn kjenner til navnedagen sin, og noen familier markerer den fortsatt med en liten oppmerksomhet.
Den katolske helgenkalenderen, også kalt sanctorale, var en oversikt over helgeners minnedager gjennom kirkeåret. Hver dag hadde en eller flere helgener tilknyttet seg, og det var vanlig å døpe barn etter helgenen på fødselsdagen eller dåpsdagen. Slik fikk barnet automatisk en navnedag.
Etter reformasjonen utviklet protestantiske land sine egne navnedagskalendere, der man beholdt noen helgennavn men også la til folkelige og nasjonale navn. Den norske navnedagskalenderen har blitt revidert flere ganger, sist i 1988 og 2010, for å gjenspeile endringer i navnemoten.
I Sverige er navnedagstradisjonen sterkere enn i Norge. Der er det vanlig å gratulere kollegaer og venner med navnedagen, og mange svenske kalendere har navnedager tydelig markert. I Finland feires navnedag (nimipäivä) med kake og kaffe, nesten som en mini-fødselsdag.
Selv om de nordiske landene deler den samme grunnleggende tradisjonen, har de utviklet forskjellige navnedagskalendere. Den svenske kalenderen er kanskje den mest omfattende, med ett eller to navn per dag. Den ble sist revidert i 2001 av Svenska Akademien. Den finske kalenderen inkluderer både finske og svenske navn og oppdateres jevnlig av Helsingfors universitet.
Den danske kalenderen ligner mest på den norske, noe som er naturlig gitt den historiske forbindelsen mellom de to landene. Den islåndske kalenderen skiller seg mest ut, med mange oldnordiske navn som ikke finnes i de andre nordiske kalenderne.
Navnemoten i Norge har endret seg dramatisk gjennom historien. På 1950-tallet dominerte navn som Jan, Per, Bjorn, Anne og Kari. I dag er topp-navnene helt annerledes: Emma, Nora, Olivia, Jakob og Emil er blant de mest populære. Noen klassiske navn som Lars, Erik, Maria og Anna har derimot holdt seg populære i generasjoner.
Statistisk sentralbyrå (SSB) fører detaljert statistikk over alle navn i Norge. Pr januar 2024 er det over 24 000 forskjellige fornavn registrert i folkeregisteret. De vanligste navnene deles av titusenvis av nordmenn: over 55 000 kvinner heter Anne, og over 50 000 menn heter Jan.
Ifølge SSBs statistikkbank er de mest brukte jennenavnene i Norge (alle aldersgrupper) Anna, Maria, Anne, Ingrid og Kari. For gutter er de vanligste Jan, Per, Bjørn, Ole og Lars. Men blant nyfødte er bildet annerledes: i de senere årene har Nora, Emma, Ella, Olivia og Sofie vært blant de mest populære jentenavnene, mens Noah, Jakob, Emil, Oliver og Liam dominerer blant guttene.
Norsk navnelov gir stor frihet i navnevalg, men det finnes noen begrensninger. Navnet kan ikke være til åpenbar ulempe for barnet, og etternavn som fornavn krever spesielle forutsetninger. Denne friheten har ført til at det i dag registreres stadig flere unike navn, mange inspirert av internasjonal popkultur og utenlandske navnetradisjoner.
Det mest populære navnet i norsk historie er trolig Anna/Anne. Varianter av dette navnet har vært i bruk i Norge i over 800 år, og det er fortsatt blant de mest brukte navnene for nyfødte jenter.