Alt du trenger å vite om studielån, stipend og tilbakebetaling
Beløp er basert på satser for 2025. Opptil 40% kan omgjøres til stipend ved bestått studieår.
Lånekassen er Statens lånekasse for utdanning, en statlig etat som gir lån og stipend til studenter i Norge og nordmenn som studerer i utlandet. Formålet er å gi alle like muligheter til utdanning, uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Studiestøtten fra Lånekassen består av to deler: lån og stipend. Du mottar pengene som lån først, men inntil 40% kan omgjøres til stipend (som du ikke trenger å betale tilbake) hvis du består studiene dine og oppfyller kravene.
Lånekassen har egne ordninger for enslige forsørgere, studenter med barn, funksjonshemmede, og de som tar utdanning ved siden av jobb. Det finnes også særskilte stipend for studenter fra fattige familier og for de som studerer spesielt etterspurte fag som sykepleie og lærerutdanning.
Hvis du bor alene eller deler bolig med andre (ikke hos foreldre), regnes du som borteboer. For 2025 er beløpene:
Hvis du bor hos foreldre eller foresatte, får du lavere støtte siden boutgiftene dine er mindre:
Hvis du flytter ut hjemmefra midt i semesteret, kan du søke om å endre til borteboersats. Dette må gjøres så snart du flytter, og du må kunne dokumentere at du har egen bolig.
Det er viktig å søke i tide. Lånekassen behandler søknader fortløpende, men det er frister du bør forholde deg til:
Søk tidlig! Selv om du kan søke helt frem til desember/mai, risikerer du forsinket utbetaling hvis du venter for lenge. Det kan ta flere uker å få behandlet søknaden, spesielt i travle perioder.
Studiestøtten utbetales normalt i begynnelsen av hver måned. For høstsemesteret utbetales støtten august-desember (5 måneder + juli), og for vårsemesteret januar-mai (5 måneder). Du kan velge om du vil ha støtten utbetalt månedlig eller som engangsbeløp for hele semesteret.
Du begynner å betale tilbake studielånet fra og med året etter at du er ferdig med utdanningen, eller hvis du slutter å studere på heltid. Det er et rentefritt år etter fullført utdanning før renten starter å løpe.
Tilbakebetalingen er inntektsavhengig. Jo høyere inntekt du har, desto mer må du betale tilbake per år. Minimumsbeløpet varierer, men Lånekassen sender deg et terminvarsel hvert år som viser hvor mye du skal betale.
Som hovedregel betaler du 4% av bruttoinntekten din over en viss grense. Hvis du tjener lite, kan du søke om lav eller utsatt tilbakebetaling.
Studielån har lav rente sammenlignet med andre lån. I 2025 ligger renten på rundt 2-3%. Renten justeres hvert år basert på statens lånerente.
Standard nedbetalingstid er 20 år, men dette kan variere basert på hvor mye du låner og din inntekt. Du kan velge å betale tilbake raskere uten ekstra kostnad hvis du ønsker det.
Lånekassen sletter deler av studielånet ditt hvis du tar visse utdanninger og jobber i bestemte yrker eller områder etterpå. For eksempel kan lærere, sykepleiere og leger få slettet opptil 25% av lånet ved å jobbe i distriktene eller i spesielt viktige stillinger.
For at lån skal omgjøres til stipend, må du oppfylle følgende:
Hvis du ikke består, forblir hele støttebeløpet lån. Hvis du bare består delvis (f.eks. 45 av 60 studiepoeng), omgjøres en tilsvarende andel til stipend.
Mange utdanningsinstitusjoner rapporterer karakterene dine automatisk til Lånekassen. Sjekk på Min side hos Lånekassen om dine resultater er registrert, eller om du må laste opp karakterutskrift manuelt.
Det lønner seg stort å bestå eksamenene dine. Hvert studieår du består kan spare deg for titusenvis av kroner i stipend. Hvis du sliter, søk hjelp tidlig – de fleste utdanninger har gratis veiledningstilbud.
Logg inn på Lånekassens nettsider jevnlig for å se utbetalinger, kontrollere at karakterer er registrert, og holde oversikt over gjelden din. Du får også viktige meldinger her.
Hvis du bytter studium, flytter, eller endrer sivilstatus, må du oppdatere dette hos Lånekassen. Feil informasjon kan føre til feilutbetalinger som du må betale tilbake.
Studiestøtten dekker ikke alltid alle utgifter. Mange studenter har ekstrajobb ved siden av studiene. Sørg for at jobben ikke går utover studieprogresjon – det er bedre å jobbe litt mindre og bestå, enn å jobbe mye og stryke.
Hvis du har barn, er enslig forsørger, eller har spesielle utgifter (som reiseutgifter til praksis), kan du ha rett til tilleggsstipend. Dette må du søke om separat.
Ja, du kan jobbe ved siden av studiene uten at det påvirker studiestøtten. Men hvis du jobber så mye at du ikke lenger er heltidsstudent, kan det påvirke hvor mye støtte du får.
Hvis du ikke består eksamenene, omgjøres ikke lånet til stipend. Du må fortsatt betale tilbake hele beløpet senere. Hvis du over tid har mye manglende studieprogresjon, kan Lånekassen stoppe utbetalinger.
Ja, Lånekassen gir støtte til godkjente utdanninger i utlandet. Beløpet kan være høyere enn for studier i Norge, siden levekostnadene ofte er høyere. Du må søke om godkjenning av utdanningen først.
Du kan få støtte i normert tid for utdanningen pluss ett år. For en 3-årig bachelor kan du altså få støtte i 4 år. Hvis du bytter studium, kan dette påvirke hvor lenge du har igjen.
Nei, studiestøtte fra Lånekassen er skattefri. Men inntekt fra jobb ved siden av studiene er skattepliktig som vanlig.
Hvis du blir syk og må ta pause fra studiene, kan du søke om å beholde støtten eller om å få utsatt tilbakebetaling senere. Du trenger legeerklæring. Kontakt Lånekassen så raskt som mulig.
Studielån fra Lånekassen har allerede svært lav rente og gode vilkår, så refinansiering i en bank lønner seg sjelden. Lånekassen tilbyr også inntektsbasert nedbetaling og mulighet for sletting under visse vilkår, noe vanlige banker ikke gjør.
Hvis du har spørsmål, kan du kontakte Lånekassen via: