Gode notater er nøkkelen til effektiv læring. Lær forskjellige notatmetoder, fra Cornell-systemet til mind mapping, og finn teknikken som fungerer best for deg.
Del siden inn i tre seksjoner:
Under forelesning: Skriv notater i høyre kolonne. Bruk stikkord, kulepunkter og korte setninger. Ikke skriv alt læreren sier – fokuser på hovedpoenger.
Etter forelesning: Fyll ut venstre kolonne med nøkkelord, spørsmål eller tema-overskrifter som relaterer til notatene på høyre side. Skriv et kort sammendrag nederst.
Ved repetisjon: Dekk til høyre kolonne. Bruk nøkkelordene/spørsmålene i venstre kolonne til å teste deg selv. Sjekk høyre kolonne for å verifisere svar.
Strukturert, enkelt å repetere fra, tvinger deg til å gjennom gå notater etter forelesning (som forsterker læring).
Start med hovedtemaet i midten av siden. Tegn grener ut fra midten for hvert hovedpoeng. Legg til undergrener for detaljer. Bruk farger, symboler og små tegninger for å gjøre det visuelt.
Mind maps er best for temaer med mange sammenhenger og underemner. De viser relasjoner mellom konsepter visuelt. Perfekt for brainstorming, planlegging av oppgaver, eller repetisjon av komplekse temaer.
Visuelt, lett å se sammenhenger, kreativt, engasjerer høyre hjernehalvdel. Utmerket for visuelle lærere.
Kan bli rotete hvis for mye informasjon, vanskelig under raske forelesninger.
Skriv fra topp til bunn, bruk overskrifter, underoverskrifter og kulepunkter for struktur. Nummerer hovedpoenger. Bruk innrykk for å vise hierarki.
Enklest og mest fleksibelt. Fungerer bra for de fleste forelesninger. Bruk forkortelser for å skrive raskere (f.eks. "=" for "er lik", "&" for "og", osv.).
Enkelt, krever ingen spesiell forberedelse, fungerer for alle fag.
Kan bli passivt hvis du bare skriver uten å prosessere. Mindre visuelt enn andre metoder.
Lag en tabell med kolonner for forskjellige kategorier. For eksempel i historie: Kolonne 1 = Hendelse, Kolonne 2 = Årstall, Kolonne 3 = Årsaker, Kolonne 4 = Konsekvenser.
Utmerket for fag hvor du sammenligner informasjon eller trenger struktur. Fungerer bra for biologi (sammenligning av arter), historie (hendelser), språk (grammatikkregler), osv.
Svært strukturert, lett å sammenligne, oversiktlig.
Mindre fleksibelt, må planlegges på forhånd.
Fordeler: Bedre hukommelse (hjernen prosesserer mer), kan tegne diagrammer lett, ingen distraksjoner fra internett/sosiale medier.
Ulemper: Langsommere, vanskeligere å organisere/søke, kan miste notatboka.
Fordeler: Raskere skriving, lett å søke og organisere, kan legge til bilder/linker, backup i skyen.
Ulemper: Fristelse til å surfe, multitaske eller sjekke telefon. Lettere å bli passiv (bare transkribere i stedet for å prosessere).
Hvis du bruker digital: Bruk dedikert notatapp (OneNote, Notion, Evernote), ikke Word. Slå av WiFi for å unngå distraksjoner. Hvis mulig, bruk nettbrett med penn – kombinerer fordeler av begge.
Les pensum på forhånd hvis mulig. Da forstår du forelesningen bedre og vet hva som er viktig. Kom i god tid, sett deg fremme (færre distraksjoner), ha alt utstyr klart.
Ikke skriv alt ord for ord. Lytt først, forstå, deretter skriv med egne ord. Dette tvinger hjernen til å prosessere informasjonen. Fokuser på hovedpoenger, ikke detaljer.
Når læreren sier "Det viktigste er...", "Husk at...", "Dette kommer på eksamen...", "For å oppsummere..." – skriv det ned! Dette signaliserer viktig informasjon.
Ideelt innen 24 timer. Fyll inn hull, rydd opp uleselige ting, legg til ekstra forklaringer mens det fortsatt er friskt i minnet. Dette alene øker hukommelsen dramatisk.
Skriv 3-5 setninger som oppsummerer hele forelesningen. Dette tvinger deg til å identifisere essensen.
Skriv spørsmål du fortsatt har. Søk svar i læreboken eller spør læreren neste time.
Hvordan relaterer dette til tidligere temaer? Skriv koblinger i margen.
Den største feilen er å prøve å skrive alt. Dette er umulig og gjør deg til en skrive-robot uten forståelse. Fokuser på å forstå og notere hovedpoenger med egne ord.
Mange går også aldri gjennom notatene etter forelesning. Notater som aldri ses på igjen er bortkastet tid. Repeter regelmessig – det er derfor du tok notater.
En annen feil er å ha rotete, uleselige notater. Hvis du ikke forstår dine egne notater en uke senere, hjelper de ikke. Skriv tydelig, bruk struktur, og rydd opp samme dag.
Mange bruker også for mange farger og merking. Hvis alt er uthevet, er ingenting uthevet. Bruk maksimalt 2-3 farger strategisk.
Bruk en notatbok eller mappe per fag. Inni, del opp etter emne eller kapittel. Lag et innholdsregister fremst hvor du lister emner og sidetall. Dette gjør det lett å finne ting senere.
Hvis du bruker løse ark, bruk ringpermer med skilleark mellom emner. Husk å hulling og arkivere jevnlig – ikke la det hope seg opp.
For digital: Lag en mappestruktur. Hovedmappe = fag, undermapper = emner, filer = datoer. Bruk konsistent navngiving: "2025-03-13 Notater - Fotosyntese".