En epikrise er en medisinsk rapport du får etter sykehusopphold eller legebesøk. Den inneholder viktig informasjon om diagnose, behandling og medisiner. Denne guiden hjelper deg å forstå hva som står i epikrisen din.
Hva er en epikrise?
En epikrise (også kalt utskrivningsrapport eller sammenfatning) er et medisinsk dokument som oppsummerer:
Hvorfor du var på sykehuset eller hos legen
Hvilke undersøkelser som ble gjort
Hvilken diagnose du fikk
Hvilken behandling du fikk
Hvilke medisiner du skal bruke
Når du skal komme til kontroll
Hvem får epikrise?
Du (pasienten) får alltid kopi i digital postkasse eller med post
Fastlegen din får automatisk kopi
Andre leger du skal til kan få kopi hvis nødvendig
Viktig: Ta vare på epikriser! De er viktig dokumentasjon på din helsehistorie. Ha dem tilgjengelig når du går til nye leger.
Oppbygging av en epikrise
De fleste epikriser følger samme struktur. Her er de vanligste delene:
1. Personopplysninger
Øverst på epikrisen står:
Navn: Ditt fulle navn
Fødselsnummer: 11 siffer
Adresse: Din adresse
Innleggelsesdato: Når du kom inn
Utskrivningsdato: Når du reiste hjem
Avdeling: Hvilken avdeling du var på
Sjekk at disse opplysningene stemmer.
2. Henvisningsdiagnose / Innkomstårsak
Dette er grunnen til at du kom til sykehuset.
Eksempel: "Brystsmerter" eller "Fall med smerter i hoften"
Her står ofte hva du eller ambulansen sa da du kom inn.
3. Sykehistorie (Anamnese)
En kort beskrivelse av hva som skjedde før du kom inn:
Når problemene startet
Hvilke symptomer du hadde
Hva du har prøvd hjemme
Eksempel: "Pasienten opplevde plutselig brystsmerter under gåtur kl 14:00. Smertene strålte ut i venstre arm. Tok smertetabletter uten bedring. Ringte ambulanse."
Hoveddiagnose: Den viktigste diagnosen - hvorfor du var innlagt
Bidiagnose: Andre sykdommer du har som er relevante
Tips: Slå opp ICD-10 koder på icd10data.com eller spør legen hva koden betyr.
7. Behandling / Tiltak
Hva som ble gjort mens du var innlagt:
Medisiner du fikk
Operasjoner eller inngrep
Fysioterapi eller annen behandling
Observasjon og overvåking
Eksempel: "Behandlet med antibiotika iv i 3 døgn. Væskebehandling. Smertelindring med paracet. Mobilisert med fysioterapeut."
8. Medikamentliste
Dette er SVÆRT viktig - hvilke medisiner du skal bruke hjemme.
For hver medisin står det:
Navn: Medikamentets navn (ofte handelsnavn og virkestoff)
Styrke: Hvor mye virkestoff (for eksempel 5 mg)
Dosering: Når og hvor mye du skal ta
Form: Tablett, mikstur, plaster osv.
Eksempel:
"Metformin 500 mg tablett - 1 tablett x 2 (morgen og kveld) til mat"
"Paracet 500 mg tablett - 1-2 tabletter ved behov, maks 8 per døgn"
"Warfarin 2,5 mg tablett - doseres iht INR, følges av fastlege"
Vanlige forkortelser:
x 1: én gang daglig
x 2: to ganger daglig (morgen og kveld)
x 3: tre ganger daglig
v/behov: ved behov (bare når du trenger det)
til mat: ta sammen med mat
fastende: ta på tom mage
iht: i henhold til (følg instruksjon)
po: per os (via munnen, svelges)
iv: intravenøst (i åren - kun på sykehus)
sc: subkutant (under huden, sprøyte)
Viktig: Dette er medisiner du skal bruke ETTER utskrivning. Vis listen til fastlegen ved neste besøk!
9. Videre oppfølging / Kontroller
Hva som skal skje framover:
Når du skal til kontroll
Hvem du skal til (poliklinikk, fastlege)
Nye prøver som skal tas
Eventuelle henvisninger videre
Eksempel: "Kontroll hos fastlege om 1 uke for vurdering av sår. Ny blodprøve (INR) om 3 dager. Poliklinisk kontroll kardiologisk avdeling om 6 uker (time kommer i posten)."
10. Råd ved utskriving
Viktige råd for hjemmet:
Fysisk aktivitet (hva du kan/ikke kan gjøre)
Kosthold
Sårstell
Varselsymptomer: Når du skal kontakte lege akutt
Eksempel: "Pasienten skal være i ro første uke. Lett trening etter 2 uker. Kontakt lege dersom økt kortpustethet, hevelse i ben eller brystsmerter."
11. Signatur
Nederst står:
Navn på legen som skrev epikrisen
Dato for utskrivning
Avdeling og sykehus
Vanlig medisinsk terminologi
Epikriser inneholder mye fagspråk. Her er de vanligste ordene:
INR: Blodfortynnelse. Viktig for de som bruker Warfarin
TSH: Måler skjoldbruskkjertelen
ALAT/ASAT: Leverfunksjon
Trombocytter: Blodplater, viktig for blodlevring
Ved siden av verdien står ofte referanseverdier i parentes. Dette viser hva som er normalt.
Eksempel: "Hb 142 (ref 134-170)" - betyr at verdien er normal.
Hva skal du gjøre når du får epikrisen?
Les gjennom hele epikrisen: Ta deg tid til å lese alt
Marker det du ikke forstår: Skriv ned spørsmål
Sjekk medikamentlisten: Sammenlign med medisinene du bruker. Er det endringer?
Legg merke til varselsymptomer: Hva skal du se etter?
Noter kontroller: Skriv i kalenderen når du skal til kontroll
Kontakt fastlegen: Bestill time hvis det står at du skal til kontroll
Spør om du lurer: Ring sykehuset eller fastlegen hvis noe er uklart
Ta vare på epikrisen: Legg den i en perm sammen med andre helsedokumenter
Viktig: Hvis medikamentlisten i epikrisen er ANNERLEDES enn hva du brukte før, følg den NYE listen! Ta med epikrisen til fastlegen så dere kan gå gjennom endringene sammen.
Når skal du kontakte lege etter utskrivning?
Kontakt lege eller legevakt hvis du opplever:
Varselsymptomer som står i epikrisen
Nye eller forverrede symptomer
Bivirkninger fra nye medisiner
Sår som blir rødt, hovent eller vondt
Feber over 38,5°C
Sterke smerter
Kortpustethet
Blødning
Din rett til å forstå
Som pasient har du rett til å forstå hva som står i epikrisen.
Hva kan du gjøre?
Be om forklaring: Ring avdelingen eller fastlegen
Be om nytt språk: Du kan be om at epikrisen skrives om på enklere norsk
Ta med noen: Hør gjennom epikrisen sammen med familie
Innsyn i journal: Du kan be om å få lese hele journalen din
Tips: Mange sykehus tilbyr "pasientsamtale" etter utskrivning hvor de forklarer epikrisen. Spør om dette!
Ofte stilte spørsmål
Hva hvis jeg ikke får epikrise?
Du skal alltid få epikrise etter sykehusopphold. Sjekk digital postkasse. Hvis ikke, ring sykehuset og be om kopi.
Kan jeg dele epikrisen med andre leger?
Ja, ta med epikrisen når du går til nye leger eller spesialister. Det gir dem viktig informasjon.
Hvor lenge skal jeg ta vare på epikriser?
Ta vare på alle epikriser! De er viktig dokumentasjon som kan være nyttig år senere.
Kan jeg be om endringer i epikrisen?
Ja, hvis det står feil opplysninger, kan du be om at det rettes. Kontakt sykehuset.
Hva hvis diagnosekoden er feil?
Spør legen. Noen ganger brukes "usikker diagnose" eller "mistanke om" som senere kan endres.