Alt om Norges Nasjonalrett
Fårikål ble kåret til Norges nasjonalrett i 2014, og det er ikke uten grunn. Dette er en rett som har vært en del av norsk matkultur i hundrevis av år, spesielt som høstmat når både lammet og kålen er på sitt beste. Retten er utrolig enkel - bare tre hovedingredienser - men resultatet er deilig, kraftig og fyldig.
Historien bak Fårikål
Fårikål har dype røtter i norsk mathistorie. På 1800-tallet var dette en vanlig bondematrett som utnyttet sesongvarene perfekt. Om høsten, når sauene skulle slaktes og hvitkålen var klar til høsting, ble det naturlig å kombinere disse ingrediensene. Retten var økonomisk, næringsrik og kunne fø hele familien. I dag feires fårikålen med en egen nasjonal fårikålfest siste torsdag i september hvert år.
Valg av Lammekjøtt
De beste kjøttstykkene for fårikål er bog og bryst, fordi disse inneholder nok fett og bindevev til å bli møre og saftige etter lang koking. Kjøttet skal ha bein, da dette tilfører ekstra smak til krafta. Mange foretrekker å bruke kjøtt fra eldre dyr (vår eller får) i stedet fra ungt lam, da dette gir en mer kraftig smak. Spør gjerne slakteren om råd hvis du er usikker.
Hvorfor Hel Pepperkorn?
Dette er kanskje det mest ikoniske ved fårikål - bruken av hele, svarte pepperkorn. Malt pepper ville blitt altfor intenst under den lange koketiden og gjort retten bitter. Hele pepperkorn avgir smaken gradvis og gir den karakteristiske, milde peppersmaken som fårikål er kjent for. Ikke vær redd for å bruke rikelig - det skal være nok pepper til at du finner noen korn i hver portion.
Koketeknikk
Hemmeligheden bak god fårikål ligger i den langsomme kokingen. Etter at gryten har kokt opp, skal den bare putre svakt på laveste bluss i flere timer. Dette gjør at bindevevet i kjøttet brytes ned og blir gelèaktig, noe som gir en fantastisk konsistens. Samtidig trekker smaken fra kjøttet ned i kålen og krafta, og kålens søtlige smak trekker opp i kjøttet.
Hvilken Gryte Bør Man Bruke?
En tykk jerngryte eller gjerne en stor støpejernsgryte er ideell for fårikål. Den tykke bunnen sørger for jevn varmefordeling og forhindrer at noe brenner ved. Gryten må være stor nok til å romme alle lagene, men ikke for stor - innholdet skal sitte ganske tett. En gryte på 5-6 liter passer perfekt til oppskriften over.
Servering og Tilbehør
Fårikål serveres tradisjonelt med kokte poteter som kan suge til seg den deilige krafta. Mange liker å ha flatbrød ved siden av, og noen serverer også med revet gulrot som fargekontrast. Krafta kan helt fint drikkes direkte fra skjea - mange mener faktisk at dette er det beste med retten. Til å drikke passer melk eller vann best, men en øl eller et glass rødvin kan også være godt.
Oppbevaring og Gjenbruk
Fårikål er en av de rettene som faktisk blir bedre for hver dag den får stå i kjøleskapet. Smakene blander seg enda bedre, og kjøttet blir enda mørere. Retten holder seg 4-5 dager i kjøleskap og kan fryses i flere måneder. Varm gjerne opp enkeltporsjoner i mikrobølgeovnen - det er perfekt lunsj- eller kveldsmat. Overflødig kraft kan brukes som base i andre gryteretter eller supper.
Varianter
Selv om tradisjonell fårikål bare har tre ingredienser, finnes det noen varianter. Noen liker å tilsette en hel løk eller noen fedd hvitløk for ekstra smak. Andre bruker hakket bladpersille som pynt. I Trøndelag er det vanlig å tilsette litt smør oppå når retten serveres. Men puristene holder seg til originaloppskriften - lam, kål og pepper, ikke noe mer.
Fårikål er mer enn bare mat - det er et stykke norsk kulturarv som fortsetter å varme nordmenn på kalde høstkvelder. Enkelheten i oppskriften gjør den tilgjengelig for alle, og resultatet er alltid tilfredsstillende.