Norske høytider og flaggdager 2025 – Komplett oversikt

Oversikt over alle norske høytider, helligdager og offisielle flaggdager i 2025. Datoer, tradisjoner og historien bak.

Norge feirer en rekke høytider og flaggdager gjennom året. Noen er kristne helligdager med fri fra jobb, mens andre er nasjonale markeringsdager. Her finner du en komplett oversikt over alle offisielle høytider og flaggdager i 2025, samt tradisjonene knyttet til dem.

Offisielle helligdager 2025

Norge har 13 offisielle helligdager hvor de fleste har fri fra jobb. Mange er knyttet til den kristne kalenderen, mens andre er sekulære nasjonaldager.

Dato 2025	Høytid	Beskrivelse
1. januar	Nyttårsdag	Første dag i det nye året. Fridagen markerer nyttårsfeiringen.
17. april	Skjærtorsdag	Torsdag før påske. Minnes Jesu siste måltid med disiplene.
18. april	Langfredag	Fredag før påske. Minnes Jesu korsfestelse.
20. april	1. påskedag	Søndag i påsken. Feirer Jesu oppstandelse fra de døde.
21. april	2. påskedag	Mandag etter påskesøndag. Forlengelse av påskefeiringen.
1. mai	Arbeidernes dag	Internasjonal arbeiderdag. Fridag og markeringer av arbeiderbevegelsen.
17. mai	Grunnlovsdagen	Norges nasjonaldag. Feirer grunnloven fra 1814.
29. mai	Kristi himmelfartsdag	40 dager etter påske. Minnes Jesu himmelfart.
8. juni	1. pinsedag	50 dager etter påske. Feirer Den Hellige Ånds komme.
9. juni	2. pinsedag	Mandag etter pinse. Forlengelse av pinsefeiringen.
25. desember	1. juledag	Julaften (24. des) er ikke offisiell fridag, men 1. juledag er det.
26. desember	2. juledag	Dagen etter 1. juledag. Del av julefeiringen.

Viktig om helligdager

På helligdager har de fleste arbeidstakere fri. Butikker, banker og offentlige kontorer er stengt. Påske og pinse er bevegelige høytider som endrer dato hvert år, basert på månekalenderen.

Offisielle flaggdager 2025

Norge har offisielle flaggdager hvor det oppfordres til å flagge på offentlige og private bygninger. Noen er knyttet til nasjonale begivenheter, andre til kongefamilien.

Dato 2025	Flaggdag	Anledning
1. januar	Nyttårsdag	Første dag i året.
6. februar	Samefolkets dag	Samisk nasjonaldag. Markerer samisk kultur og språk.
21. februar	Kong Harald	Kong Harald Vs fødselsdag (født 1937).
1. mai	Arbeidernes dag	Internasjonal arbeiderdag.
8. mai	Frigjøringsdagen	Markerer slutten på andre verdenskrig i Norge (1945).
17. mai	Grunnlovsdagen	Norges nasjonaldag.
7. juni	Unionsoppløsningen	Oppløsning av union med Sverige (1905).
4. juli	Dronning Sonja	Dronning Sonjas fødselsdag (født 1937).
20. juli	Kronprins Haakon	Kronprins Haakon Magnus' fødselsdag (født 1973).
29. juli	Olsokdagen	St. Olav-dagen. Minnes Olav den Hellige, Norges skytshelgen.
19. august	Kronprinsesse Mette-Marit	Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag (født 1973).
25. desember	1. juledag	Julefeiringen.

Flaggregler

På offisielle flaggdager heises flagget klokken 08:00 og tas ned ved solnedgang (senest kl. 21:00). Privat flagging er valgfritt, men vanlig på 17. mai og kongefødselsdager. Flagget skal aldri være oppe etter mørkets frembrudd, med unntak av spesielle anledninger med belysning.

Tradisjoner knyttet til høytidene

Nyttår – 1. januar

Nyttårsaften (31. desember) er en av årets største festdager i Norge. Mange holder private fester eller deltar i offentlige arrangementer med fyrverkeri klokken midnatt. Tradisjonelt spiser man ofte laks, ribbe eller annen festmat.

Nyttårsdag er vanligvis en rolig dag for restitusjon etter kvelden før. Mange går tur eller nyter rester fra festen. Butikker er stengt, og det er en avslappet dag hjemme.

Tradisjon

Mange nordmenn har som tradisjon å se NRKs nyttårskonsert og kongens nyttårstale på TV 1. januar. Det er også vanlig å lage nyttårsforsett – selv om de fleste glemmes i løpet av januar.

Fastelavn – Februar/mars (ikke offisiell helligdag)

Fastelavn er ikke en offisiell helligdag, men en folkelig tradisjon som faller syv uker før påske (vanligvis i februar eller mars). Barn kler seg ut og går «fastelavnsris» – banker på dører og synger for å få godteri.

Tradisjonen har røtter i katolsk fastetid før påske, men er i dag primært en morsomhet for barn, lik Halloween.

Påske – April (bevegelig)

Påsken er Norges viktigste kristne høytid. Den feirer Jesu lidelse, død og oppstandelse. Påsken faller alltid på den første søndagen etter den første fullmånen etter vårjevndøgn – derfor varierer datoen hvert år.

Påsketradisjoner i Norge:

Påskeferie: De fleste har fri fra skjærtorsdag til 2. påskedag – en hel uke. Mange reiser til fjells eller hytta.
Påskeegg: Barn får påskeegg fylt med godteri. Det er også tradisjon å løse påskekrim – detektivhistorier og krimromaner er ekstremt populære i påsken.
Kylling og egg: Påskepynt inkluderer gule kyllinger, påskeharer og egg. Man dekorerer eggeskall og henger dem på greiner.
Kvikk Lunsj: Norges mest solgte sjokolade i påsken. Den assosieres sterkt med skiturer og fjellhytter.

Påskekrim

«Påskekrim» er en særnorsk tradisjon. Forlag utgir krimromaner spesielt til påsken, og TV-kanalene sender detektivserier. Tradisjonen startet på 1920-tallet og er fortsatt enormt populær.

1. mai – Arbeidernes dag

1. mai er Norges offisielle arbeiderdag. Den feires med tog, taler og politiske arrangementer arrangert av fagforeninger og arbeiderpartier. Dagen markerer arbeiderbevegelsens kamp for åttetimersdag, faglige rettigheter og sosial rettferdighet.

For mange er det også bare en ekstra fridag for grilling,tur eller avslapping.

17. mai – Grunnlovsdagen

17. mai er Norges nasjonaldag og den viktigste høytiden i Norge. Dagen feirer signeringen av grunnloven på Eidsvoll i 1814, som ga Norge sin egen grunnlov og selvstendighet (selv om landet fortsatt var i union med Sverige frem til 1905).

17. mai-tradisjoner:

Barnetog: Barn i bunad eller fine klær går i tog med flagg, musikkorps og skolekorps. Voksne applauderer langs veien.
Bunad: Mange kler seg i nasjonaldrakt (bunad) eller fineste antrekk.
Is og pølser: Barna spiser is, brus og pølser. Det er ikke vanlig å drikke alkohol på dagtid på 17. mai – dagen er for barna.
Flagg og dekorasjoner: Hus, biler og gater pyntes med norske flagg.
Taler og sang: Nasjonalsangen «Ja, vi elsker» synges, og det holdes taler om grunnloven, frihet og nasjonale verdier.

Bunad

Bunad er en tradisjonell norsk drakt som varierer fra region til region. Hver bunad har sitt eget mønster, broderi og tilbehør. En ekte bunad kan koste 20 000–50 000 kr og er en investering som går i arv.

Sankthans – 23. juni (ikke offisiell helligdag)

Sankthansaften (23. juni) er sommerens store feiring. Selv om det ikke er en offisiell fridag, er det en viktig folkelig tradisjon. Dagen markerer årets lengste dag (sommersolverv).

Sankthans-tradisjoner:

Sankthansbål: Man tenner store bål ved sjøen, i parker eller på strender. Tradisjonelt skulle bålet jage bort onde ånder.
Grilling og samvær: Folk samles til grillmat, øl og sosialt samvær utendørs.
Midnattssol: I Nord-Norge er det midnattssol, og folk feirer ved å være ute hele natten.

Jul – 24.–26. desember

Julen er årets største høytid i Norge. Den kombinerer kristne tradisjoner (Jesu fødsel) med eldre nordiske vintersolverv-skikker. Julen varer fra advent (fire søndager før jul) til 13. januar (tjuende dag jul), men kjernen er julaften, 1. juledag og 2. juledag.

Juletradisjoner:

Advent (fire søndager før jul)

Adventsperioden starter fire søndager før julaften. Man tenne adventslys, henger opp adventsstjerner, og mange har adventskalender for å telle ned til jul. Barn får en liten gave eller godteri hver dag frem til 24. desember.

Julaften – 24. desember

Julaften er den viktigste juledagen i Norge (ikke 25. desember som i mange andre land). Dette er dagen da familier samles til middag og gaveutveksling.

Tradisjonell julemat:

Ribbe (svinesteik) – mest populært på Østlandet
Pinnekjøtt (saltet lammekjøtt) – tradisjonelt på Vestlandet
Lutefisk (tørrfisk behandlet med lut) – tradisjonelt, men mindre populært blant unge
Julekaker: Syv slag (pepperkaker, sirupsnipper, sandkaker, krumkaker, etc.)

Juletradisjoner på kvelden:

Kirkeklokkene ringer inn jul kl. 17:00
Mange går i kirke (julegudstjeneste eller midnattsmesse)
Familien samles rundt juletreet, synger julesanger, og går rundt treet hånd i hånd
Nissen (julenissen) kommer med gaver til barna
Gaveutdeling – barn åpner gavene sine julaften

1. og 2. juledag – 25. og 26. desember

Disse dagene er offisielle fridager. De fleste bruker dem til å besøke familie, spise rester fra julaften, eller slappe av hjemme. Mange kirker holder egne gudstjenester.

Nisser og julepynt

Norske hjem pyntes rikelig til jul med lys, stjerner, juletre, nisser og rødt stoff. Nissefigurer (små troll eller alver med rød lue) er en viktig del av norsk juletradisjon. Man setter også ut grøt til nissen julaften for å holde ham fornøyd.

Andre viktige markeringer (ikke offisielle fridager)

Valentinsdagen – 14. februar

Kjærlighetens dag. Mange gir blomster, kort eller gaver til sin partner. Mindre utbredt i Norge enn i USA, men populært blant unge.

Morsdag – andre søndag i februar

Dag for å hedre mødre. Barn gir ofte kort, blomster eller frokost på sengen.

Farsdag – andre søndag i november

Dag for å hedre fedre. Tilsvarende morsdag.

Halloween – 31. oktober

En importert tradisjon fra USA som har blitt populær de siste tiårene. Barn kler seg ut og går «knask eller knep» for å få godteri.

Konklusjon

Norske høytider og flaggdager er en viktig del av norsk kultur og identitet. De kombinerer kristne tradisjoner, nasjonale markeringer og folkelige skikker. Enten det er 17. mai-toget, påskefjellet, juleribben eller sankthansbålet – høytidene bringer nordmenn sammen og markerer årets gang.

Bruk denne oversikten til å planlegge feiringer, flagging og fridager gjennom 2025.

Planlegg året ditt

Med denne oversikten har du full kontroll på alle norske høytider og flaggdager i 2025. God feiring!

Tilbake til Skriving.no