Bokmål vs Nynorsk – Forskjeller, historie og eksempler

Forstå forskjellene mellom bokmål og nynorsk. Lær om historien, grammatikk, og se konkrete eksempler på begge målformer.

Norge er unikt ved å ha to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk. Begge er likestilte, men brukes i ulik grad av befolkningen. Denne artikkelen forklarer hva som skiller dem, hvor de kommer fra, og gir konkrete eksempler.

Hva er bokmål og nynorsk?

Bokmål er den mest brukte målformen i Norge, med rundt 85-90% av befolkningen som hovedmål. Det har sitt opphav i det dansk-norske skriftspråket som ble brukt under unionen med Danmark (1380-1814). Bokmål er sterkt påvirket av dansk, men har over tid blitt fornorsket og tilpasset norsk uttale og ordforråd.

Nynorsk ble skapt av språkforskeren Ivar Aasen på midten av 1800-tallet. Han reiste rundt i Norge og samlet inn dialekter, primært fra vestlandske og innlandske bygder, og skapte et nytt skriftspråk basert på disse. Nynorsk skulle være et mer "ekte" norsk skriftspråk, fri for dansk påvirkning. I dag brukes nynorsk av 10-15% av befolkningen, hovedsakelig på Vestlandet og i deler av Innlandet.

Historien bak

Dansk-norsk og bokmålsutviklingen

Under union med Danmark (1380-1814) var dansk det offisielle skriftspråket i Norge. Norsk talemål levde videre i dialektene, men embedsmenn, prester og de dannede skrev dansk. Etter unionsoppløsningen i 1814 beholdt Norge dette dansk-påvirkede skriftspråket, men det ble gradvis fornorsket.

Knud Knudsen (1812-1895) var en av de fremste talsmennene for å fornorske skriftspråket. Han ville bringe det nærmere norsk talemål, men beholde dansk struktur. Dette arbeidet førte til det vi i dag kjenner som bokmål.

Ivar Aasen og nynorsken

Ivar Aasen (1813-1896) hadde en annen visjon. Han mente Norge trengte et helt nytt skriftspråk basert på norske dialekter, ikke dansk. Mellom 1842 og 1853 reiste han rundt i Norge og dokumenterte dialekter, grammatikk og ordforråd. I 1853 publiserte han "Prøver af Landsmaalet i Norge" og i 1864 kom den norske grammatikken.

Det nye språket ble først kalt "landsmål", men fikk navnet nynorsk i 1929. Samtidig ble "riksmål" til bokmål.

Hovedforskjeller mellom bokmål og nynorsk

Her er de viktigste forskjellene mellom de to målformene:

Område	Bokmål	Nynorsk
Infinitiv	å skrive, å lese, å være	å skriva/skrive, å lesa/lese, å vera
Bestemt form flertall substantiv	husene, bilene, bøkene	husa, bilane, bøkene
Possessiv 3. person	hans, hennes, deres	hans, hennar, deira
Eiendomspronomen	min, din, sin	min, din, sin
Presens verb	jeg spiser, du skriver, hun leser	eg et, du skriv, ho les
Personlige pronomen	jeg, du, han, hun, vi, dere, de	eg, du, han, ho, me/vi, de/dere, dei
Hunkjønn	Valgfritt (ei/en bok)	Obligatorisk (ei bok)
Preposisjoner	ikke, også, eller	ikkje, òg/også, eller

Grammatiske forskjeller

Infinitiv – verb i grunnform

I bokmål ender infinitiv vanligvis på -e:

• å skrive, å lese, å spise, å komme

I nynorsk kan infinitiv ende på -a eller -e (begge er godkjent):

• å skriva/skrive, å lesa/lese, å eta/ete, å koma/kome

I praksis bruker mange nynorskbrukere -a-endingen fordi den skiller seg tydelig fra bokmål.

Presens – verb i nåtid

Bokmål:

• jeg spiser, du leser, vi skriver

Nynorsk:

• eg et, du les, me/vi skriv

Nynorsk har kortere presensformer, ofte uten -er-endelse.

Substantiv – bestemt form flertall

Bokmål bruker -ene:

• bilen → bilene
• huset → husene
• stolen → stolene

Nynorsk bruker -ane/-a/-ene avhengig av kjønn:

• bilen → bilane (hankjønn)
• huset → husa (intetkjønn)
• stolen → stolane (hankjønn)

Hunkjønn

Bokmål har valgfritt hunkjønn. Du kan skrive:

• ei bok eller en bok
• jenta eller jenten

Nynorsk har obligatorisk hunkjønn:

• ei bok (ikke en bok)
• jenta (ikke jenten)

Pronomen

Person	Bokmål	Nynorsk
Jeg	jeg	eg
Du	du	du
Han	han	han
Hun	hun	ho
Vi	vi	me/vi
Dere	dere	de/dere
De	de	dei

Eksempler på tekst i begge målformer

Her er samme tekst skrevet på bokmål og nynorsk:

Legg merke til forskjellene:

• "en gang" → "ein gong"
• "bodde" → "budde"
• "liten hytte" → "lita hytte" (med hunkjønnsform "ei")
• "fulgte" → "fylgde"
• "hver morgen" → "kvar morgon"
• "gikk" → "gjekk"
• "elsket" → "elska"
• "jeg" → "eg"

Hvem bruker hva?

Geografisk fordeling

Nynorsk er mest utbredt på Vestlandet og i deler av Innlandet:

• Sogn og Fjordane: Over 90% nynorsk
• Møre og Romsdal: Rundt 90% nynorsk
• Hordaland: Rundt 75% nynorsk
• Telemark og Agder: Delt mellom bokmål og nynorsk

Bokmål dominerer i Østlandet, Sørlandet, Nord-Norge og byene generelt.

Kommunenes valg

Hver kommune i Norge kan velge om de vil ha bokmål eller nynorsk som offisiell målform. Dette påvirker:

• Språket i kommunale dokumenter og nettsider
• Hvilket språk lærere bruker i lokale skoler
• Skilt og offentlig kommunikasjon

Elever kan likevel velge individuelt hvilket hovedmål de vil ha på skolen, uavhengig av kommunens valg.

Sidemål på skolen

Alle norske elever må lære begge målformene:

• Hvis du har bokmål som hovedmål, er nynorsk ditt sidemål
• Hvis du har nynorsk som hovedmål, er bokmål ditt sidemål

Sidemål innføres i 8. klasse på barneskolen, og elevene har det helt til videregående. Mange synes sidemål er vanskelig og unødvendig, men det hjelper å forstå norsk språkhistorie og dialektmangfold.

Nynorsk i dag

Nynorsk har hatt en nedgang de siste tiårene, særlig i byer og østlandskommuner. Mange unge velger bokmål fordi det oppleves som "enklere" eller mer mainstream. Likevel er nynorsk fortsatt sterkt forankret på Vestlandet, og det er et viktig kulturbærende språk.

Nynorsk i media og kultur

• NRK må tilby 25% av innholdet på nynorsk
• Mange forfattere skriver på nynorsk, som Jon Fosse (Nobelprisvinner 2023), Tarjei Vesaas og Olav H. Hauge
• Aviser som Dag og Tid og Firda er nynorske
• Det finnes egne nynorske teater, konserter og kulturarrangementer

Hvorfor har Norge to skriftspråk?

Det kan virke rart for utlendinger at Norge har to offisielle skriftspråk, men det har historiske og kulturelle årsaker:

1. Nasjonsbygging: Etter union med Danmark ønsket man et mer norsk språk. Nynorsk var en måte å revitalisere norsk identitet.
2. Dialektmangfold: Norge har ekstremt mange dialekter. Nynorsk bygger på disse, mens bokmål er mer standardisert.
3. Likeverd: Begge språkene er likestilte for å respektere både bykultur og bygdekultur, Østlandet og Vestlandet.

Konklusjon

Bokmål og nynorsk er to sider av samme mynt. Bokmål har dansk opphav og er mest utbredt, mens nynorsk bygger på norske dialekter og er sterkest på Vestlandet. Begge er likestilte og verdifulle for norsk kultur og identitet.

Å lære begge målformene gir deg bedre forståelse for norsk språkhistorie, dialekter og kulturelt mangfold. Selv om det kan føles som en utfordring på skolen, er det en unik del av det å være norsk.