Sjekk kompatibilitet for blodoverføring, beregn barns mulige blodtyper, og lær alt om ABO-systemet, Rh-faktor og blodgivning i Norge.
Rader = giver, kolonner = mottaker. Grønn = kompatibel.
Sannsynlighetene er estimater basert på typisk genfordeling. Faktisk arv avhenger av foreldrenes genotyper som ikke alltid kan fastslås fra fenotypen alene.
Blodtypefordelingen varierer mellom land og befolkningsgrupper. Her er den omtrentlige fordelingen i den norske befolkningen:
| Blodtype | Andel | Fordeling |
|---|---|---|
| O+ | 34 % | |
| A+ | 33 % | |
| B+ | 8 % | |
| AB+ | 4 % | |
| O- | 9 % | |
| A- | 7 % | |
| B- | 3 % | |
| AB- | 2 % |
Som du kan se, er O+ og A+ de vanligste blodtypene i Norge, og til sammen har over to tredjedeler av nordmenn en av disse to blodtypene. AB- er den sjeldneste, med bare omtrent 2 % av befolkningen.
ABO-systemet ble oppdaget av den østerrikske legen Karl Landsteiner i 1901, en oppdagelse som ga ham Nobelprisen i medisin i 1930. Systemet klassifiserer blod i fire hovedgrupper basert på hvilke antigener (spesielle proteiner) som finnes på overflaten av de røde blodcellene:
Når blod overføres mellom mennesker, er det avgjørende at mottakerens antistoffer ikke reagerer med giverens antigener. En slik reaksjon kan føre til at blodcellene klumper seg sammen (agglutinasjon), noe som kan være livstruende.
Rh-faktoren (oppkalt etter rhesusapen, der den først ble oppdaget) er et annet antigen-system på overflaten av røde blodceller. Det viktigste Rh-antigenet kalles D-antigenet:
Kombinasjonen av ABO og Rh gir oss de åtte vanligste blodtypene: A+, A-, B+, B-, AB+, AB-, O+, O-.
Blodtypen din bestemmes av gener du arver fra begge foreldrene. ABO-systemet styres av ett gen med tre varianter (alleler):
Alle får to alleler – ett fra hver forelder. A og B er kodominante (begge uttrykkes hvis til stede), mens O er recessiv (uttrykkes bare hvis begge alleler er O).
Rh-positiv (+) er dominant over Rh-negativ (-). En person som er Rh-positiv kan bære på ett Rh-positivt og ett Rh-negativt gen. To Rh-positive foreldre kan derfor få et Rh-negativt barn hvis begge bærer det recessive genet.
I Norge er det Blodbanken (en del av helseforetakene) som håndterer innsamling og distribusjon av blod. Det er alltid behov for blodgivere, og alle friske personer mellom 18 og 65 år kan registrere seg.
Ved blodoverføring (transfusjon) er det viktigst å unngå at mottakerens antistoffer angriper giverens blodceller. Hovedreglene er:
I praksis forsøker sykehusene alltid å gi typeidentisk blod (samme blodtype). O-negativ brukes kun i akuttsituasjoner når det ikke er tid til å typebestemme pasienten.
Rh-uforlikelighet kan oppstå når en Rh-negativ mor bærer et Rh-positivt foster. Morens immunforsvar kan danne antistoffer mot fosterets Rh-positive blodceller, noe som kan skade barnet – spesielt i påfølgende svangerskap.
Under normale omstendigheter endrer ikke blodtypen seg gjennom livet. I svært sjeldne tilfeller kan den endre seg etter benmargstransplantasjon, der mottakeren kan få giverens blodtype.
Noe forskning antyder svake sammenhenger mellom blodtype og risiko for visse sykdommer (f.eks. magesår, hjertesykdom). Disse sammenhengene er imidlertid svake, og blodtypen din bør ikke påvirke livsstilsvalg.
Blodtypedietten (som foreslår at kostholdet bør tilpasses blodtypen) mangler vitenskapelig støtte. Flere store studier har vist at det ikke er noen sammenheng mellom blodtype og hvilke matvarer kroppen responderer best på.
Du kan finne ut blodtypen din ved å: